3002-celeste misanthropes

Dette jeg vil fortelle dere er noe kanskje ingen ville trod om meg, men det er en sannhet som jeg ikke flykter fra, og endelig har kunne innrømme uten problem. Ikke at jeg viste at jeg var det før, men det føles ganske riktig å godta det, fremfor å føle seg slik, så etterlatt fra den jeg er.

Jeg er en Misanthrope.

Noen ville kanskje aldri trodd det, mens andre kanskje hadde mistenkt det ut over det jeg sier og slikt. Dette er ikke noe å frykte, det er ikke noe å hate, men en del av meg jeg aksepterer og godtar. Hvorfor skjulle en del av meg selv som betyr så mye for mitt liv? Det er jo derfor jeg holder avstand fra andre mennesker så mye. Det er derfor jeg ikke takler å være nært et annet menneske.

Å inse hva jeg selv var har gitt meg en grunn til å smile.
Verden er et helvete uansett hva som skjer, jeg kan ikke gjøre noe med det. Jeg tenker dypt og går i mørke klær, sorte klær ofte. Aldri har jeg tenkt meg selv som det, men det er mulig jeg faktisk er det. En goth.

BLEACH___true_despair_by_Akiahara

Goth og misanthrope, en passende kombinasjon for et menneske som meg.
En som ikke kan være med andre, en som ikke erkjenner andre som min rase. Misanthrope er noe mange gothiske mennesker er, og ved å forstå denne delen av meg forstår jeg hvorfor det føles så rett. Å være som andre, å gjøre ting man hater, å prøve å være som andre, det er kvalmende, og det eneste jeg har villet er å være meg selv. Misanthrope eller goth, jeg er i hvert fall ikke en emo. Det er mange ting som slår meg, og mange ting jeg forstår bedre ved meg selv nå. Denne insikten er noe jeg faktisk har trengt for å forstå meg selv, noe jeg har trengt for å forstå hvorfor jeg ikke kan være venner med alle.
Det er på grunn av alle menneskene jeg hater og ikke har tillit til.

Som den sky slangen jeg er, holder jeg hogtennene mine og meg selv unna andre så mye som mulig, men bitter den som rører meg, for tillit er noe jeg ikke har. Alle som er Misanthrope er en slange mot en annen, men alle misanthroper er i stand til å forstå hverandre. Jeg lurer på om det er andre Misanthroper, goth som meg i denne by… det hadde vært fint med noen man kunne si meninger til som forsto.

Å imitere mennesker. Det er det hele livet mitt har føltes som så langt, og jeg tror ikke jeg kan forandre det. Kan jeg forandre fremtiden min for å tilpasse meg til mitt nye liv? Jeg trenger i alle fall et sted hvor jeg kan være alene i min ensomhet og nytte freden jeg søker. Ah.. om bare jeg kunne fly fra denne jord.

SephirothLastOrder

Jeg forstår at tankene kanskje ikke er akseptable, men jeg vil ikke forandre meg.
Jeg håper folk kan akseptere min vei, mine meninger og la det være med det, uansett hva de gjør og sier så vil det ikke forandre noe. Mitt hat er endelig, men det betyr ikke at jeg vil hate de jeg kjenner. Bare at jeg vil hate folk for det de er, hate meg selv for denne kropp jeg har.
Men jeg aksepterer dette liv, for respekt er det som er ment for denne jord. Det at jeg er en mianthrope forandrer ikke min natur, det bare fester meg i denne verden med et navn alle forstår. Goth.

Jeg føler ikke at tankene mine er så mørke som de fremstår, det er kanskje bare meg.
Det å finne seg selv er noe enhver kan være glad for, og å finne min plass i denne verden har gitt meg, et sted jeg hører til, om en som en hater, er noe jeg kan smile over. Et sted jeg hører hjemme.

normal_i_want

Jeg har endelig funne min plass, mitt hjem, og det alene er grunn nok til å smile.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende