Bahrlong!
Jeg føler meg ekstremt stresset. Pulsen min er normalt over 200 til enhver tid, jeg har sjekket på treningsstudior. Jupp, jeg startet å trene.
Det positive med trening er at pulsen min roer seg noe ekstremt med trening. Fra 200 til 140 eller 130. Personlig er jeg en person som elsker å trene til enhver tid, men da jeg var liten… vel, jeg fant ut at trening og en dum unge ikke hører sammen. Har ventet til jeg følte at jeg ikke ville miste noen form for kontroll over meg selv ved trening før jeg begynte igjen, adrenalin kan tross alt gjøre syke ting med unger, spesielt hvis de tror de er ulv eller hund i friminutene og bitter andre unger (ikke at det gjorde meg noe å banke opp bøller som var 6 klasser over meg, men vel… vold er ikke akkurat løsning på alt).
Uansett, grunnen til at jeg er så ekstremt stresset at pulsen min konstant er høyt er mest sannsynlig det faktumet at jeg bor “hjemme” igjen. Jeg er så stresset at magen min gjør vondt rett og slett, og ikke bare det men hånden min er mest sannsynlig bruket eller noe så jeg kan ikke bruke den skikkelig. Jeg har aldri vært hos lege så jeg er ikke helt sikker på hvordan man bestiler time og hånden gjør mer og mer vondt. Rykter om ungdomsgreie hvor man får 500 kr gratis undersøkelse hos fastlegen har jeg aldri hørt om før noen sa det. Er det virkelig sant? Tenker jeg. Søsteren min har ofte vært syk og hos lege, men aldri fått beskjedd om dette tilbudet, er det noe de skjuler for offentligheten da?

Sykt urolig som jeg er, krampen i magen og i tillegg å retunere til det fantastiske miljøet hvor skriking, roping og vold er en del av hverdagen er for mye for meg. Jeg hadde sverget å aldri flytte tilbake, men søsteren min foreslo at vi skulle flytte sammen. Jeg sa “SVERG at du ikke ombestemer deg om jeg går med på det.” og her er jeg. Søsteren min ombestemte seg i jul etter at en fyr hun ble i lag med spredde tusen løgner om meg. Han sa blant annet at jeg hadde kalt henne feit, noe jeg aldri, ALDRI har sagt. Om noe ville jeg kalt henne dverg, men det er kun privat, når jeg drikker roser jeg henne alltid opp i skyene.
I tillegg har han sagt at jeg har stjelt stygge bamser fra kompisen hans, noe jeg aldri ville gjort. Bamser er noe av det mest barnslige og styggeste jeg vet (derimot vurderte jeg å stjele det fantastiske dragespeilet fordi det var så kult). Jeg vurderte faktisk å si “Om jeg hadde stjelt noe, så hadde jeg ikke tatt patetiske bamser, men dragespeilet i gangen. Men jeg vet hvor dyrt sånt er så jeg ville aldri gjort det.”, men jeg giddet ikke. Om søsteren min stolte mer på en løgner en meg, hva slags vits er det for meg å prøve å overbevisse henne? Hun har alt  bestemt seg for å hate meg og aldri tro meg, så hvorfor skulle hun da høre. Jeg ditcet å pratte med henne så lenge hun drev med løgneren som uten tvil hatet meg uten engang å kjenne meg, for hvilken grunn annet en at han muligens foretrekker kontroll over horene han driver med er det eneste jeg kan se. Ikke at noen er horer, bare at han anser alle kjæringer som horer slik han oppfører seg.
Søsteren min overså også det faktumet at den dusten drev å flørtet med “X”n sin og igjen foretrakk hans ord fremfor sannheten.
SERIOUSLY!!! GAWD!!!
Etter det har jeg ikke ønsket å dra på byen med henne, hallo. Du lar deg bruke, du lar deg villede, du stoler på løgnere, det er ikke noe jeg vil være en del av, lev i løgner om du vil. Bahr!

Så… reddselen for å dø har ikke gitt seg enda.
Jeg sparer penger i en safe slik at i hvertfall jeg kan flytte så fort som mulig, jeg har ikke en jobb enda og jeg vil ikke være for lenge i dette hus. Om jeg vinner bok konkurransen skal jeg flytte for godt og aldri komme tilbake. Stresset har ført til kun en positiv ting, engasjement for å skrive boken ferdig så fort som mulig slik at jeg kan flykte og ungå videre konfrontasjon med familien. Denne gangen vil jeg derimot aldri komme tilbake… uansett hva noen sier, og så vil jeg leve slik jeg alltid har ønsket. Fri fra terror.
Enkelte ganger tenker jeg hvor enkelt det hadde vært å frykte bomber fremfor dette.
Livet er et kaos langt være en døden, og det er ikke slik at jeg vil leve slik heler. Jeg hadde foretrukket en død i ild og inferno, en spennende død fremfor nye år i dette hus.
STRESSS!!!

For meg er dette ragnarok.
Jeg håper på en bedre gjennfødsel etter slutten på denne sitasjonen. Håper jeg i hvertfall får en jobb, håper livet mitt blir mer verdig.
Når jeg er stresset klarer jeg nesten ikke spisse i frykt. GAAA!! Og så er det bare grisekjøtt å spise her. Jeg tåler ikke griss og esser ut av det, når vil det trenge igjennom de hensynsløse drittsekene som kaller seg foreldre? Jeg holder på å spy bare med tanken.
Derimot har jeg ingen planer om å dø av sult fordi jeg ikke tåler maten.
Jeg må bort herifra før… før jeg… jeg vil ikke være her.

Gah…

Puh.
Føles en smule bedre å få det ut, har i hvertfall ikke vondt i hodet når jeg får skrevet ting ut. Mindre å tenke på, mindre stress.
Men det er enda ragnarok, og jeg kan møte det med et kjøligere og roligere sinn nå.

Jeg må komme meg vek, koste hva det koste vil, om alt går skjeis tror jeg at jeg selger alle tingene mine og reiser rundt som en haiker for resten av mitt liv. Det skittne liv på gata er å foretrekke fremfor å fortsete å bo i dette hus. Jeg kan fange mus med hendene, om jeg er desperat nok burde det holde for å overleve. Jeg kvier meg ikke for noen midler å komme meg vek herifra. Kanskje jeg kan gå sørover og. Så slipper jeg noengang å bekymre meg for kulde med livet på gaten. Også kan jeg grave meg en hulle og starte et nytt liv. Et bedre liv.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende