Forandringer
Del 2
Noe annet som har skjedd av stor interesse for meg selv er noe jeg har jobbet hardt for en god stund.
Rundt nyttår søkte jeg på en jobb, men gikk in i en to ukers periode etter å ha vært ved et eller annet intervjuv hos en jobb på Rema 1000… damen som spurte meg ut, virket ikke interessert i meg i det hele tatt og så gjorde hun nærmest alt for at jeg skulle føle meg elendig. Jeg tror ikke hun likte meg, men jeg ønsket virkelig en jobb og ga henne en gratis løsning. (teknisk sett fikk jeg ikke vite at det var et interjuv før interjuve, noe som ga meg langt mindre rom å gå på)
Når alt kom til alt, hentet jeg ikke noen av den infoen hun trengte ettersom hun virket ganske “slem”, mer eller mindre. Jeg ønsket ikke en slik sjeff, som nærmest jaktet på å få en mulig ansatt til å føle seg dårlig og gi dem kalde føtter for den jobb som de søkte. Kanskje hun hadde i tankene en ung gutt hun kunne voldta og jeg var bare i veien? (unnskyld men det virket nesten sån slik hun oppførte seg) Ikke var hun naturlig blond heler, brunete… gir dårlig rykte til blonde jenter.
*min oppfatning*
*Sukk*
Jeg er ikke så uskyldig som jeg virker, men etter den episoden med negativitet, følte jeg at jeg bare ville sove og tilatte meg å depe en uke eller to, før jeg ville oppta en like energifull jakt som alle de andre gangene før jeg kom til interjuv… hvert interjuv føltes like slittsomt etter hver gang ettersom jeg trodde ingen ville ansette meg.
Men så… ut av det blå ringte telefonen. Noen hadde sett min søknad med stor interesse og jeg ble invitert på intervjuv. Jeg var en smule nervøs, men jeg hadde endelig klær som så noenlunde akseptabel ut for intervjuv og sko og det en dame måte trenge. Jeg dro ditt, med forventningen å forsvinne i den mørke sumpen en stund slik som med de andre jobbene. Jeg hadde allerede gitt utslag på min dårlige rettningsans for hvor jobben var med en feilplassering på minst 1,5 mil. Prattet med sengestemme og ikke planlagt noe slik som alltid. Hvis jeg skulle få en jobb, vil jeg jo helst være meg selv.
Den store dagen kom…
…fortere en beregnet.
Jeg trengte ikke bli nervøs, som alltid ville jeg sikkert fine masse tid til å bli nervøs etterpå, mens jeg tenkte igjennom alt jeg gjorde galt. En positiv ting derimot var at sjefen virket hyggelig, han hadde ingen dårlig holdning mot meg som person, og oste vennlighet. Med han som sjef tenkte jeg at jeg i hvertfall ikke ville få problemer med å stole på. Med et dypt sukk invendig, gjorde jeg meg klar til det lange intervjuve.
For en gangs skyld var det ikke et upraktisk intervjuv med åpne dører og meningsløse spørsmål (eller ingen spørsmål i det hele tatt), jeg ble ikke målt fra første stunden jeg kom inn, ikke satt i båss eller truket ned fra første stund, men ble betraktet som en mulig ansatt for en gangs skyls (slik jeg følte det ved optikk en gang).
Jeg besvarte som best jeg kunne, og nevnte litt om meg selv.
For en gangs skyld fikk jeg faktisk nytte av de to kursene om jobb jeg hadde vært på, hvor en bedrift praktiserte etter de beregninger selv. For en gangs skyld varte det over ti minutter før noen sa “Takk for at du kom” eller sa nedlatende ting som knuste selvtiliten under intervjuve, noe som igjen ga mindre velvilje til å besvare de enkelte spørsmål.
To dager etterpå hadde jeg en jobb og har siden jobbet på en Ica butikk, det er snart en måned siden jeg begynte og jeg er positiv og opptimistisk til hver dag. Jeg er veldig glad for den muligheten sjefen min og de andre har gitt meg og håper på det beste videre. De tar seg av opplæringen min egenhendig, noe som er sjeldent i dag. Jeg er veldig glad for at jeg fant slik et bra sted å jobbe. Derimot i det siste… (del3)
Jeg er veldig glad derimot og kanskje forelsket i den jobben.
Dette er beklageligvis deler av grunnen til at jeg ikke har vært så mye på Vgb den siste tiden… jeg har virkelig gjort mitt beste for å komme ditt jeg er nå.
Hvis jeg ikke får jobb ved spille tingen, så spiser jeg heler min egen hale i stede for å lide under Cubus sitt regime, halo, de er jo så kjedelige uansett at siden de ikke ville ha meg (tydseligvis) så kommer de jo ikke til å bli mer interessant.
Hahahaha…. hehehehe… okei, jeg glemte det nesten.
Tenk om æ blir den nye game makern som rule jorda?
Tenk om, om æ… Gud så gøy!
Kanskje æ må knuse en gitar for å få ut energien som boble og bruse i kroppen min, men kanskje det ikke vil hjelpe. kanskje æ ska gå amok i stede me kniv! *mohahahaha*
