… Drømte i natt?
Var det spennende eller kjedelig?
Var det magisk eller realistisk?
Romantisk eller agressivt?
Skummelt?
Del det med alle her og nå. ^-^
Drømmer's Arkiv
Skummelt!
Jeg hadde en veldig skumel drøm sist jeg sov.
Jeg hadde nettopp våknet da, men jeg sovnet igjen nesten, bare at jeg hørte en kvinne hyle og en bil som kjørte.
Jeg så meg rundt og spratt faktisk opp fra senga og så ut vinduene mine, men ingen var igjen der ute.
Ingen kvinne eller bil (men så brukte jeg vel 2 minuter bare på å komme meg opp).
Etter det gikk jeg og la meg igjen.
Så fikk jeg en veldig ekkel “the ring/ringu, grudge/Join” følelse.
Jeg drømte om den skumle lille gutten.
<— (har fikset bildet selv)
Han satt slik jeg har fikset han der.
Det var skikkelig ekkelt, siden hendene ikke hadde fingre eller noe.
Brrr… *klemmer bamsen blå*
Jeg ble redd, for når jeg har drømmer om sånt, så klarer jeg ikke egentlig å sove, siden de er så virkelighetstro.
Jeg pleier å føle om de tar på meg eller river meg i stykker (veldig, veldig ekkelt å våkne for å se om du er hel enda). :S
Har du drømmer?
Du kjener tyngden på øynene og de glir sakte igjen.
Du glir sakte bort fra virkeligheten in i deg, ditt eget mørke, og glemer verden rundt deg i svøpet av drømmer.
Du er fri fra virkelighetens grep nå og kun din virkelighet har eksistens der, din verden fra ditt innerste hjerte.
De beskriver hvem du og hvordan du virkelig er… de kan også fortelle fremtiden før den, vanligvis, skjer.
Noen kan tyde drømmer sies det også, men jeg har aldri møt noen som kan det.
- Har du drømt og hva har du drømt?
Marerit
For en stun siden hadde jeg den merkeligste drømmen noen kan tenke seg.
Det var et slags marerit hvor jeg hele tiden møte denne mørke skumle fyren som sa noe sånt som “Du kan ikke flykte. Du vil hjelpe meg å vinne sjelekrigerenes krig.”
Han skremte meg skikkelig og det var mitt første marerit i løpet av minne 17 år på jorda.
Det hele begynte en fredelig dag da jeg var trøt en kveld (bla,bla,bla).
“Jeg er en kvinne som ikke er meg, men hun er drømme kroppen min. Når jeg ser rundt meg ser jeg at jeg er i et hvit luksus hus med fem etasjer, den sjete leder forbi glass veg laberinten og opp på taket. Jeg er med en man, han ser ut som Robinson med mindre skjegg, kjekk men normal. Han har hvit skjorte og en mørk bukse. Vi drikker vin et sted i tredje.
Etter en stund oppdager jeg at “eksen” min kommer opp mot villaen, på gresstoppen, hvor vi er. Han ser ikke hyggelig ut, og jeg og typen jeg er med tar heisene for å komme oss unna, men vi kan ikke dra ut av huset, for vi har glemt noe. Så vi passerer morderen flere ganger og kommer oss unna i siste liten.
Etter en stund ender jeg i femte, mens typen kom seg ut igjen der nede. Jeg er fanget med ingen andre heiser å ta en den som leder til sjette siden den mørke skumle “eksen” er på vei opp, så jeg rømmer til takket.
Når jeg kommer til takket sitter jeg fast og stemningen i drømmen forandrer seg. Mannen har endelig tad meg igjen og jeg kan se han tydelig for første gang.
Jeg flykter in i ventilasjons systemet på takket og ender til slutt opp på takket igjen, etter en liten flukt.
Plutselig er det noe annet på takket med meg.
Denne skyggen kan jeg kun beskrive som ganske mørk og veldig skumel.”
Her begynte drømmen å bli helt merkelig, faktisk ekstremt merkelig.
“Bak meg kryper min eks venn opp fra ventilen, men det er han foran meg som holder all fokus.
Han har ikke vinger eller noe slikt, men utstrålingen hans er mørker en mørket.
På en eller annen måte skjer det noe som gjør at jeg får lyst flykte. Jeg flykter ned i ventilasjons systemet, og etter litt flukt ender jeg på takket nok en gang.
Nå er denne eks vennen min på takket og han klarer på en eller annen måte å trekke meg ut fra kroppen min. Han sa noe slikt som; -Nå vil han bli glad.
Jeg var fanget i et slags syltetøyglass, og nå kommer denne ekstremt mørke figuren igjen. Jeg prøver å gli igjennom glasset, men det er umulig. Han nærmer seg et steg, og det er nok til at jeg får panikk og glir igjennom det uten problemer.
Jeg flykter fra dem og det huset. Jeg drar til en annen planet, kan man si, og gjømte meg i en meksikansk gutt. Jeg forsto plutselig meksikansk og kunne litt om historien i Chile, noe om borgekrig. Jeg levde livet til denne gutten i en stund, før jeg var oppdaget.
Dette mørket hadde funnet meg igjen.
Et eller annet skjedde, mens vi så på hverandre og jeg dat in i hans kropp. Det var fylt med mørke og en slags smerte. Jeg klarte å forme det til noe anett, før han klarte å skyve meg ut på en måte.
Jeg merket at han sammlet energi etter det som hadde skjedd, så jeg løp igjennom en stor støvete by del. Han kom nært nok til å få tak i meg med soldatene sinne, men jeg så han i øynene og dette blåe lyset bor ut av øynene på denne gutten. Jeg var inne i han igjen, men nå var det umulig å fikse noe i han. Jeg holdt på å bli ødelagt inne i han og for utslitt ut igjen.
Han bar den kvinnelige kroppen min og spurte om jeg ville ha den tilbake, og hvis jeg ville det så måte jeg gå til hans side, ellers ville han ødelege den. Han sa det ikke var vits i å flykte, siden han ville finne meg uansett hvor jeg gjømte meg i universett, uansett hvilken kropp jeg valgte å besette i stede for å være på den magiske siden.
Jeg viste at jeg kunne lage meg en ny kropp, men jeg viste ikke hvordan.
Jeg flyktet fra meksikaneren via bakhodet hans i min blåe stråle.
Flukten igjennom gatene førte meg til slutt til et trygt tomt sted. Det var mørkt og skumelt, men jeg fløy over takene og håpet de ikke ville klare å spore meg til en annen drøm.
Plutselig merker jeg et besyndelig lys, en varme i nærheten, men den vekker avsky i meg.
Det var Gabriel.”
Tro meg jeg ble overrasket også.
“Han spurte om jeg ville hjelpe lyset i kampen mot mørket.
Jeg nektet, og sa at jeg likte ikke mørke, men avskyr lyset mer for dens foræderi.
Mens vi diskuterte kom luci, min eks venn og selve mørket.”
Denne drømmen går meg på nervene siden jeg absolutt avskyr kristendom og slike teite ting.
“Mørket og Luci hadde omringet oss med alle mørkets krigere i en slags kule.
Alle virket som forhekset og Luci var blant dem i deres skjold. Jeg kunne ikke flykte, men klarte likevel å komme meg unna, mens jeg sa til Gab “jeg er på ingens side”. 
Jeg merket at Gab sloss med mørket selv om han var i mindre tall og han holdt på å tape.
Av en eller annen medlidenhet for han for jeg tilbake og brukte ukjente krefter for å få han langt, langt bort. Jeg klarte å sende han helt til Jupiter, men hadde tappet meg ekstremt for krefter i løpet av drømmen. Jeg var utslitt, innesperet og sto overfor spørsmålet jeg ikke ville være del av. Likevel spurte mørket.
Vi endte opp i kamp da jeg endelig fant måten å komme in i kroppen min igjen, men jeg ville ikke kjempe. Mørket var for mektig til at jeg kunne vinne i lengden, men en eller annen form for magi hjalp meg, men gjorde meg svimmel hver gang jeg brukte den.
Jeg prøvde å få kontakt med Luci.
Etter en stund lyktes jeg å veke han og tre andre fra mørket, og gjorde dem til skygger istede for lys eller mørke. Skygger, de som gjør egne valg. Da jeg fant ut at alle burde være frie til eget valg.
Da jeg lyktes kunne jeg endelig flykte, for Mørket måte samle de
enkle først, så de ikke valgte lyset. Og jeg flyktet ut fra drømmen til en drømmeløs natt hvor alt var svart”
Rett etter at alt ble svart våknet jeg.
Jeg har had flere rare drømmer i ettertid om dette, men aldri de samme.
Av og til lurer jeg på om det er drøm eller virkelig siden jeg er mer slitten når jeg våkner en når jeg la meg, enkelte ganger. Puh.
Og hvorfor må drømmer være så EKSTREMT lange?
Min første drøm
“Jeg er i en ørken uten rom eller tid.
Det er et stort sted hvor himmelens blåe farger smelter med den oransje sanden i en usammenhengende masse av sammenheng.
Jeg ser noe og nærmer meg på en måte et mørke.
Det er et stort hull i bakken som er helt sort.
Jeg ser på det og så kommer det en sverm av veps opp.
De flyr i en stor sirkel over stede og passerer meg. Jeg er ikke en del av dem, likevel ser jeg dem slik de aldri vil se meg. ”
Alder: 2 år (si hva dere vil, men jeg var faktisk to år).